En stund siden sist!

Nå er det en stund siden sist.

Jeg tror det er 2 hovedgrunner til at jeg ikke skriver i bloggen hver dag. Den ene er at jeg har mindre trang til å skrive hvis jeg har det bra, det andre er at jeg ikke klarer å skrive hvis jeg har det pyton.

Denne gangen er det fordi jeg har hatt det greit og derfor vært veldig opptatt med familien og alt det medfører. Jeg har klart å sette på klesvasker, følge til fotballtreninger ol. Jeg har vært helt skutt om kvelden, men jeg har stort sett sovet om natten. Det hjelper mye.

Vi er i en rolig periode her i huset, det er ikke så mye kaos. Jeg får tid for meg selv og tid til å omstille meg når barna kommer inn døren. Jeg får endel energi av dem for tiden og koser meg med dem. De er så fantastiske, klarer så mye og er så kloke. Jeg nyter å oppleve gleden over barna. Når depresjonen kommer er det vanskelig å se alle de fantastiske tingene. Det er sånn at når jeg er "nede" så føler jeg mindre, blir likegyldig til mange ting og må konsentrere meg om at alle i huset får sine behov dekket.

Håper denne perioden varer lenge......